Om et varme- eller kjøleanlegg skal fungere tilfredsstillende over mange år, er det mange parametere å ta hensyn til. Noe av det viktigste er å sørge for at mediet som sirkulerer i anlegget, enten det er rent vann, vann/glykol eller vann/sprit, har en kvalitet som gir gode driftsforhold. Gjør du en god jobb rundt dette, er sannsynligheten betydelig større for at anlegget leverer som tiltenkt på både kort og lang sikt. Men - her er det mange veier til Rom.
— Kjemikaliehåndtering er en mulighet, men ofte finner jeg kanner med ulike kjemikalier fra forskjellige produsenter når jeg kommer inn i et teknisk rom, og sjelden har noen oversikt over hvilke kjemikalier som er brukt, og når. Bruk av kjemikalier krever kompetent driftspersonell, og dersom driftere skiftes ut uten at nytt, kjemikompetent personell ansettes, kan man ende opp med katastrofale følger, innleder Norstrøm.
Den desidert beste, enkleste og mest underkommuniserte metoden å sørge for god vannkvalitet er å sikre at alle former for gasser, slam og magnetitt effektivt fjernes fra systemet.
Mikrobobleutskillere – alltid egnet?
Mikrobobleutskillere er den mest benyttede komponenten for å fjerne gasser fra varme- og kjøleanlegg. Norstrøm mener løsningen ofte blir brukt litt ukritisk – det er nemlig ikke alle anlegg hvor denne utskilleren fungerer spesielt godt.
— Anlegg som har høy statisk høyde og lave temperaturer er lite egnet for mikrobobleutskillere. For eksempel i høye bygninger, hvor det tekniske rommet tradisjonelt befinner seg nederst i anlegget. Årsaken er at effektiviteten til en mikrobobleutskiller avtar ved høyere trykk og lavere temperaturer.
Det er rett og slett fysikkens lover som setter begrensingene for bruken av mikrobobleutskiller. Norstrøm presiserer at dette gjelder samtlige mikrobobleutskillere – ikke bare IMI sine.
Maksimumshøyde og temperatur
IMI prosjekterer utskillerne i henhold til gjeldende standarder. Standarden setter forutsetningene for hvordan et anlegg skal trykksettes. Basert på disse kalkuleringene finner IMI konkrete begrensinger til antall meter statisk høyde, sett i forhold til systemtemperatur på innkoblingspunktet for en mikrobobleutskiller.
Norstrøm nevner et eksempel: I et varmeanlegg med turtemperatur på 80 grader kan statisk høyde over en mikrobobleutskiller ikke være høyere enn ca. 13 meter. Er turtemperaturen 50 grader, kan statisk høyde ikke være mer enn ca. 8 meter over mikrobobleutskilleren.
Begrensingene finnes oppsatt i en matrise, som gir en maks grenseverdi for antall meter i statisk høyde i forhold til temperatur. Dersom grensen overstiges, skilles ikke gassmolekylene fra vannmolekylene.
— Trykket blir rett og slett for høyt, og gassmolekylene klarer ikke å komme ut fra vannmolekylene. Siden anleggene vi produserer i Norge i stor grad er laget av stål, vil de ha en forholdsvis høy korrosjonsrate dersom gassene ikke fjernes. Derfor, dersom anlegget er dimensjonert slik at denne grensen i matrisen forbigås, anbefaler vi heller å installere vakuumavgasser, sier Norstrøm.
Vakuumavgasser kan benyttes på alle statiske høyder og er den desidert beste metoden for å fjerne gasser fra HVAC-anlegg.
Bruk magnet!
Han presiserer også viktigheten av å fjerne magnetitt i varme- og kjøleanlegg.
— Magnetitt oppstår når stål, vann og oksygen reagerer med hverandre. Substanden reagerer på magnetisme og er derfor en utfordring for eksempelvis pumpene i anlegget. Magnetitt samler seg ofte i trange kanaler i nye frekvensstyrte pumper og kan forårsake store skader. Heldigvis lar det seg enkelt fange ved bruk av en kraftig magnet – magneten installeres gjerne i en slamutskiller, slik at den fanger både slam og magnetitt. Det er anbefalt å bruke en tørrmontert magnet slik at det blir enkelt å fjerne magnetitten fra utskilleren.
God vannkvalitet = mindre energiforbruk
— Tidligere var anleggene grovere dimensjonert enn i dag. Nå er de fleste nye anlegg energioptimaliserte og mye mer kompakte. Mindre anlegg betyr mindre vannmengder, som igjen betyr mindre rør- og ventildimensjoner. Det øker sannsynligheten for at slam og magnetitt samles opp og tetter ventilåpninger - som igjen fører til redusert effekt og ødelagte tekniske komponenter, forklarer Norstrøm.
Bruken av slamutskillere har økt i takt med et stadig større søkelys på viktigheten av god vannkvalitet i varme- og kjøleanlegg. Plassering av slamutskiller bør være foran utstyret den skal beskytte, vanligvis er dette på returledning tilbake til energikilde.
— Jeg anbefaler i tillegg å plassere flere mindre slamutskillere lengre ute i anlegget dersom det er sensitivt utstyr som trenger ekstra beskyttelse.
Utvider sortimentet
Ahlsellutvider nå sortimentet på lageret med enda flere mikroboble- og slamutskillere fra anerkjente IMI Hydronic. Utvidelsen består av flere slamutskillere som er utviklet med en spesiell syklonteknologi.
—I våre Zeparo Cyclone (små dimensjoner) og Zeparo G-Force (store dimensjoner) setter vi 100 % av vannstrømmen i en kraftig syklon, slik at alt som er tyngre enn vann presses ut i ytterkanten og føres ned i et utføringskammer i bunnen av slamutskilleren. Der kan slammet enkelt spyles ut, sier Norstrøm.
I tilfeller hvor mikrobobleutskiller er et reelt alternativ, anbefaler kategorisjef i Ahlsell, Håvard Hoff, Pneumatex Zeparo mikrobobleutskiller:
— Vårt råd er å bruke utskillere Pneumatex Zeparo, som du får som topplufter, mikrobobleutskiller og som slamutskiller med eller uten magnet for horisontal- og vertikal montering. I flenseutførelse får du også Pneumatex kombinasjonsproduktet mikro-/slamutskillere, avslutter Hoff.
Vi takker Rune Norstrøm og IMI for at de deler sin kunnskap med Ahlsell sine lesere. Produktene finner du selvsagt hos Ahlsell!
