Overvannsproblematikken krever at ting er godt planlagt og korrekt prosjektert. Dette gjelder særlig i tettbygde strøk med gamle rørnett, slik som i Wergelandsveien i Oslo sentrum.
— Wergelandsveien er en kjærlighetshistorie – mellom en graver, en grossist, to grunneiere og en plastrørprodusent med kompetanse på prosjektering, innleder Ronald Lindstad, som forklarer:
— Vi var egentlig ikke interessert i Ahlsell før dette prosjektet, for vi hadde ingen relasjon til dem. Nå vet vi at ingen utfordring er for stor for gjengen på Brobekk – som har fulgt oss mesterlig opp. De har gitt oss den informasjonen vi trengte – sammen med Pipelife – og attpåtil stått sammen med oss i grøfta.
Offiseren og stallen – overvann sine fiender
Vi møter Ronald i Wergelandsveien, midt i Oslo sentrum.
Han er daglig leder i Viken og Oslo Anlegg AS og akkurat ferdig med et svært krevende – men veldig spennende – prosjekt, sammen med Ahlsell og Pipelife.
— Det hele begynte som et tradisjonelt dreneringsprosjekt på den gamle stallen og offiserboligen til Slottet. Men allerede etter fem meter graving meldte spørsmålene seg. Hvor ble egentlig alt vannet av? En rask rørinspeksjon avdekka store feil og mangler på det eksisterende rørnettet, forteller Ronald, mens han peker inn på eiendommen.
Hele rørnettet måtte byttes. I tillegg hadde byggherre på dette tidspunktet vært i kontakt med en landskapsarkitekt, som hadde lagt en plan. Den innebar blant annet å bytte toppdekket på hele eiendommen.
— Prosjektet balla på seg. Det ble bestemt at gårdsplassen skulle få permeabelt dekke, og at vi skulle bytte alle massene på eiendommen. Vi fikk også tak i et parti brukt smågatestein, som skulle legges. Slike steiner blir normalt satt i sement, men det ville vi ikke fått godkjent på den verna eiendommen. Derfor ble steinen satt i pukk, forklarer Ronald.
Resultatet: Overvann fra eiendommen dreneres svært raskt bort fra overflaten, gjennom det permeable dekket og de nye grunnmassene.
Så smelta snøen
Det nye dekket sikrer at alt vann på overflaten forsvinner svært raskt.
Men det skreddersydde permeable dekket presenterte også et annet problem for Ronald, som gjorde overvannsproblematikken enda vanskeligere.
— Du kan ikke brøyte på løs brostein; da blir den ødelagt med én gang. Det ble derfor bestemt at vi skulle legges gatevarme på hele gårdsplassen. Helt supert for brosteinen, men da ble det enda mer vann som skulle ned i grunnen, forklarer Ronald, før han fortsetter:
— Kort fortalt, det dreneres vann raskere fra eiendommen enn det kommunens rørnett kan ta imot.
For å unngå problemer, måtte det på plass et fordrøyningsanlegg.
På sin hvite hest
Robin Muñoz, som er salgssjef for bygg og VA i Ahlsell og har lang erfaring innen fordrøyning og infiltrasjon, ble Ahlsells kontaktperson for prosjektet i Wergelandsveien.
I dag er han med oss ut for å se på prosjektet.
— Utfordringen her i Wergelandsveien var at fordrøyningsmagasinet måtte passe og kunne monteres på et trangt område med gammel bebyggelse, rett ved Slottet, hvor det er vanskelig å komme til.
— Vi visste også at den raske dreneringen gjorde at anlegget måtte ta imot opptil 60 000 liter vann svært raskt – og at eiendommen ikke hadde plass til rørmagasin i den størrelsen. Så hvordan skulle vi løse dette?
— Det var omtrent da Pipelife kom ridende inn på sin hvite rør-hest, med kassettløsningen StormBox II, smiler Robin.
To overvannsentusiaster
Anders Aas Jensen og Jørgen Dyver jobber som henholdsvis teknisk salgsrådgiver og prosjektingeniør - med ansvar for prosjektering, beregninger og systemløsninger for Pipelife sine kunder.
De to er en del av overvannssatsningen til Pipelife – og helt klare på hvorfor god prosjektering av overvannsanlegg er så viktig.
— Det er enorme forskjeller rundt om i landet, på hvordan overvann skal og må håndteres. Grunnforhold, dimensjoner og kapasitet i kommunens rørnett, eiendommens dekke, byggherres ønsker og lokalt regelverk er bare noen av hensynene den som prosjekterer anlegget må kjenne til, for å prosjektere et forsvarlig anlegg, sier Anders.
Jørgen poengterer samtidig at en av fordelen med å la Pipelife ta seg av prosjekteringen, slik som i Wergelandsveien, er at han og kollegene alltid er oppdatert på gjeldende normer og forskrifter.
— Kort fortalt, god prosjektering sikra en velfungerende løsning, hvor hverken skybrudd eller smeltevann vil bli til hinder for transport, forårsaker skader eller skaper oversvømmelser ved eiendommen i Wergelandsveien, oppsummerer Jørgen.
Sammen i grøfta
Etter litt frem og tilbake ble StormBox II-systemet fra Pipelife valgt til Wergelandsveien.
— Da magasinet kom, ble både jeg og Robin seks år gamle igjen. Her stod vi i grøfta, sammen med 4-5 andre, og bygde hele magasinet på bare fem timer. Klikka det sammen som om det var Lego, forteller Ronald engasjert, mens han peker og viser.
— Når fiberduken og bunnplatene var lagt, «klikka» vi oss bare oppover. Pilene som er støpt inn i plasten gjorde det nesten umulig å sette sammen kassettene feil. Vi trengte heller ikke strips, eller andre løse deler. Kort fortalt; genialt, er den klare beskjeden fra Ronald.
I dag pumpes vannet fra eiendommen inn i fordrøyningsmagasinet. Fra magasinet går vannet videre i fall ut til en pumpekum. Derfra pumpes vannet opp i en ny kum med snelle, som sender vannet ut i kommunens overvannsnett gjennom en vannbrems.
Tørr smågatestein
Vi ser utover gårdsplassen. Den tørre smågatesteinen er det eneste tegnet på det svært effektive dreneringssystemet som arbeider under bakken.
I det vi går kjører en stor bil over gårdsplassen, rett over fordrøyningsmagasinet.
— Magasinet tåler både biler, folkemasser, hester og alt annet du kan marsjere over gårdsplassen, forsikrer Ronald, før han avslutter:
— Jeg er stadig vekk i dialog med byggherrene, som bekrefter at anlegget fungerer som bare det. På fem minutter er overvann nede i fordrøyningsmagasinet, og sluses sakte, men sikkert inn i rørnettet til kommunen. Nå ser vi på mulighetene for å gjøre flere prosjekter sammen, jeg, byggherrene og ikke minst Ahlsell og Pipelife.