Snøsmelting, vårflom og tunge nedbørsmengder fører ofte til store mengder overflatevann. Når vannet først renner inn i boligen – renner pengene ut.
I 2017 kostet vanninntrenging utenfra forsikringsselskapene 807 millioner kroner. Ifølge Finans Norge, utgjorde dette 26 % av alle natur- og værskader registrert det året. Flomskader kommer i tillegg, og sto for skader på 407 millioner kroner.
Overflatevannet er vanskelig å håndtere for bakken rundt boligen, og vanntrykket rundt veggene byr på utfordringer for både kummer og rør.
– Det setter grunnmuren på prøve. For å unngå at du står med vann til knærne i kjelleren, eller fukt, mugg og frostskader i vegger, er det noen ting som må være på plass, forteller salgssjef for VA i Region Nord hos Ahlsell, Rune Kristiansen.
VA-eksperten har jobbet innen fagområdet siden 1984 og har sett det meste av dreneringstabber. Han har noen gode råd for korrekt drenering, som sikrer verdiene og unngår skader på boligen.
Vær nøyaktig
– Det viktigste med en slik dreneringsjobb er at det er gjort nøyaktig. Hvis ikke blir det fort kostbart. Målet med drenering er jo å sørge for at vannet ledes vekk fra bygget. Samtidig ønsker du å hindre at vannet trekker inn i konstruksjonen.
Han forteller at VA-bransjen ser dette hver vår i forbindelse med flom. Men også i stadig større grad året rundt, på grunn av mer varierende vær og klimaendringer.
– Plutselig varme og snøsmelting i fjellene gjør at drenering blir enda viktigere. Ofte er det slik at når tela går i bakken, er det de som har hatt størst problemer med fukt og frost om vinteren – som får vanninntrenging.
Drenering rundt bygg: Slik går du frem
- Grav opp og komprimer. Det første som må på plass, er å etablere et stabilt fundament. Grav opp rundt muren til 20 cm under sokkelen og rett av bunnen. Komprimer så med en hoppetusse for et perfekt underlag.
– Det er veldig nøye at fundamentet er flatt og jevnt. Blir det et søkk i røret, kan det medføre slam og at røret gå tett. I verste fall må du da grave opp og gjøre dreneringsjobben på nytt, forklarer Kristiansen.
- Fukt- og frostsikre ytterveggene. Husveggene under terrenget må ha grunnmursplast eller en annen fuktsikrende flate. Her anbefaler eksperten «knasteplast» eller andre grunnmursplater, som legges mot ytterveggen og fungerer som et vannavisende lag.
– Plasten fungerer som fuktsperre og hindrer både vann og fukt i å trekke inn i betongen, i form av såkalte kapillærkrefter. Samtidig beskytter de godt og sørger for at man unngår frostspreng.
Du kan lese denne artikkelen for ytterligere informasjon om fuktsikring av grunnmur.
- Legg fiberduk og beskyttede rør. Beskytt drensrøret fra å sprekke ved hjelp av en fiberduk. Duken legges rundt røret for å beskytte fra frost og slag som kan medføre at røret sprekker.
– Her anbefaler jeg dobbeltveggede rør fordi de tåler mye. Drensrør med slisse må legges med slissen opp, slik at vannet finner veien ned i røret.
Det er også lurt å legge inn en spylegren på røret som stikker opp av bakken. Da har du muligheten til å spyle rent røret, hvis sand, løv og annet smuss har tettet det. Man kan også spyle røret fra kumsiden, hvis det er mulig.
- Fall og kummer. Det er også viktig at det er litt fall i terrenget, slik at vannet renner bort og det fjernes fra bygget.
– Jeg bruker å si at per meter rør, må man ha én cm fall. Da ledes vannet vekk og du unngår at røret går tett. Skjer det, må du i verste fall grave opp og gjøre hele arbeidet på nytt, forklarer eksperten.
Drensrørene må selvfølgelig også lede et sted. Som regel renner vannet ut i overvannsnettet. I bolighus er det gjerne lagt opp til et parallelt nett til både spillvann og overvann. På hytter og andre steder hvor det kan være langt til det kommunale vannetettet, trenger du en husdrenskum.
– Vann fra taket føres via takrenne og nedløpsrør inn i eget rørsystem til drensrørene, før det så renner ut til drenskummen, forklarer Kristensen.
Ved hjelp av en hel del enkle og praktiske koblinger tilpasses røret forholdene på stedet.
- Tett med rensende masser. Det siste steget er å tette igjen dreneringshullet eller grøften. Da bruker du stedlig masse som grus, pukk eller singel. Sammen med fiberduk fungerer dette som et filtreringslag og sørger for at vannet finner veien ned i slissen og inn i røret.
– Her er det viktig å separer vann fra rusk og rask ved hjelp av en fiberduk. Da unngår du at finstoff som sand, jord og lignende – tetter igjen røret. Du trekker denne filtrerende fiberduken langs grøftekanten og inn mot husveggen.
Brett duken over singelen inn mot veggen. Oppå kan kunden strø jord hvis den ønsker blomster og planter.
I Ahlsells nettbutikk finner du alt du trenger til dreneringsjobben. Ved å følge lenkene i saken finner du eksempler på dreneringsutstyr.
